I 1. Mosebok 12:3 står det om Abrahams velsignelse.
1 Mosebok 12:3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Det er denne velsignelsen Paulus snakker i om i sitt brev til Galaterne når han snakker om hvorfor Jesus måtte dø på korset.
Galaterne 3:14
Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Som vi ser av 1. Mosebok skulle alle jordens slekter velsignes, ikke bare slekten til Abraham; men også etterkommerne av Noah og hans familie. I 1. Mosebok 12:3 står det ikke hvorfor Abraham skulle bli velsignet, men velsignelsen var betinget av at Abraham skulle dra til ett land Gud skulle vise han. Han måtte stole på Gud.
1 Mosebok 12:1
Og Herren sa til Abram [Abraham]: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
Abraham blir ikke velsignet bare fordi han tror Gud eksisterer, men også fordi han tror Gud og gjør det Gud sier. Dette kommer fram i historien der Abraham er villig til å ofre sin eneste sønn.
1 Mosebok 22:18
og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.
Abraham var villig til å ofre sin sønn, men for å bli velsignet måtte han dra bort fra sitt land, til et land til noe han bare hadde blitt lovet.
Før vi går videre må vi se på hvordan Abraham kunne tenke tanken på å ofre sin eneste gjenværende sønn, han hadde jo fått moral som alle andre, når Adam, som hans stamfar, spiste av treet med kunnskap om godt og ondt.
1 Mosebok 2:17
men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, [...].
Paulus gir en forklaring på dette ved å påpeke at Gud hadde lovet Abraham å føre hans slekt videre ved hjelp av Isak. Dette viste Abraham, selv om han kanskje ikke viste hvordan det skulle gå til. Skulle Isak gjenoppstår fra de døde?
Hebreerne 11:17-18, 3439. monogenés
Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne [enbårne/eneste] sønn, 18 enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt.
Det er noe ved denne historien som ikke er skrevet fullt ut. Det er noe ved det Abraham tenker og har erfart av Gud, som bare antydes. Abraham måtte ha vært overbevist, som Jesus sa, at alt er mulig for Gud.
Matteus 19:26
Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Slik historien utviklet seg, ser vi at det var en prøve. Det kunne ikke Abraham vite, men han hadde en erfaring som gjorde at han kunne ha en slik tillit til Gud. Han hadde sett sett det umulige skje med sin egen kone, Sara, når hun fikk barn i høy alder.
Går vi tilbake til 1. Mosebok 22 ser vi at Abraham blir velsignet på grunn av noe han gjør, en gjerning han gjør.
1 Mosebok 22:16-17
og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn 17 så vil jeg storlig velsigne deg [...],
Dette er ikke gjerninger Abraham gjør for å hevde seg selv, men for å gjøre Guds vilje. Kristne kan erfare at når de gjør Guds vilje skjer det ting som ellers ikke ville skjedd.
Jakob 2:21-22
Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.
Våre egne gjerninger kan ikke frelse oss (Efeserne 2:8-9) men ved å adlyde Guds ord kan vi altså få velsignelse og bli frelst fra våre fienders hånd; men vi må ikke gjøre som Abraham tilsynelatende gjorde, å gå utover det vi selv mener er moralsk riktig. Vår hjerne kan spille oss et puss. Vår hjerne er ikke til å stole på.
For å rettlede oss kan vi følge Peters ord, han som Jesus valgte ut til å være sin klippe (Képhas, Johannes 1:42, Matteus 16:18) for den kristne tro.
1 Peter 2:13-15
For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, 14 eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. 15 For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker.
Evangeliske kristne tror vi får frelse og velsignelse ved troen på Jesus.
Romerne 10:9
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.
Å bekjenne at Jesus er Herre er lett, men å tro det i ditt hjerte er ikke noe du kan bestemme deg for. Du må høre dette budskapet bli forkynt slik at du selv kan danne deg en mening.
Å bekjenne er heller ikke noe du gjør til mennesker, men noe du gjør overfor Gud. Du kan gjøre det høyt, men det kan ikke være ett krav, siden folk som er født stum eller ligger i en koma-lignende tilstand, ikke kan bekjenne selv om de i sitt hjerte kommer til tro på Gud og Jesus.
Tilhører du en annen religion, er det ikke et krav at du bekjenner overfor dem at du har skiftet religion. Gud har tatt høyde for dette. Han vil lede deg til frihet på en annen måte. (Gud er et hankjønnsord på norsk).
Men hva med alle som kom til verden, og døde før Jesus åpenbarte seg i denne verden? Hva med dem som levde før Noah, som kanskje trodde på Gud, men ikke Noah? Folk hadde jo ikke Guds ånd på den tiden. Hva med alle barna som ble tatt av flommen? Sa ikke Jesus at "Guds rike hører slike til"?
Markus 10:14 NB
Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Vi vet at "Guds ord" kom til profeter, dommere og konger, og gjennom "Guds ord" ble disse klar over Jesus; hvis vi skal tro Kong David i sin salme.
Salmene 110:1, Strong
Av David. En salme. Herren [Jahve] sa til min Herre [Jesus]: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Her sier David ikke Herre om Gud, men JHVE siden man i jødisk tradisjon ikke skulle uttale Guds navn. Oversettelser bruker ikke bokstavene JHVE selv om det står det i de originale manuskriptene, men ordet "Herre". Jesus, som jo var jøde, fulgte tradisjonen og sa "Herre" selv om det i tekster han hadde tilgang til sto "JHVE".
Selv folk som bor på en øde øy i stillehavet eller langs India-kysten kan få Guds ord slik mennesker fikk det i gammel tid. Ikke alle kanskje, men de som følger sin kunnskap om godt og ondt som er lagt ned i deres hjerter
Matteus 3:9
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene
Det som skjedde med mennesker før flommen, ifølge Paulus, og det som skjer med mennesker som lider urettferdig; enten de tror eller ikke; er at de blir tatt i "varetekt". Dommen over disse er enda ikke falt. Og ett lite barn som aldri har gjort noe galt, kan du ikke dømme. De har ikke ondskap.
1 Mosebok 8:21
Og Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer drepe alt levende, slik jeg nå har gjort.
Dette var før De ti bud og loven til Moses kom, så menneskene som levde da kunne ikke synde mot disse budene og denne loven. De som kom etter Abraham ble pålagt å følge Herrens vei og være rettferdig for å kunne bli kalt Guds barn. Det var denne rettferdigheten folkene i Sodoma og Gomorra forbrøt seg mot, og som vi ser i dag der menn behandler kvinner og mennesker av andre religioner, etnisiteter eller seksuelle legninger annerledes enn seg selv.
1 Mosebok 18:19
Jeg [Jahve] har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal følge Herrens [Jahves] vei og gjøre rettferd og rett, slik at Herren [Jahve] kan la Abraham få det som han har lovt ham.
For å bli kalt Guds barn, da tenker vi på Jahves barn, som er Abrahams Gud; må du være Abrahams barn.
Romerne 9:7
Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt.
Men ikke alle som er Abrahams etterkommere, er Abrahams barn. Hvor fikk Paulus denne idéen fra, bortsett fra at han hadde en særstilling som kristne formidler ved at Jesus tok kontakt med Paulus direkte.
Paulus kunne ikke si: Jesus fortalte meg. Det ville gjort han lik alle løgnere som forteller om fortiden, uten å selv ha vært tilstede.
Vi vet ikke så mye om Abrahams seks sønner (og x antall døtre), så det må være spesielt én sønn, og hans etterkommere, Paulus sikter til. Så hvilke vers i "Toraen", mosebøkene i det gamle testamentet, refererer han til?
Vi har Toraen slik Jesus og Paulus leste den, både på hebraisk og på gresk. I det nye testamentet har vi en del fragmenter av tekstvarianter som sier ulike ting, men det har vi ikke i Toraen og resten av det gamle testamentet. Toraen og det gamle testamentet slik Jesus og Paulus leste det, er ikke forvrengt.
Det er flere vers som Paulus viser til her, men det er spesielt ett som sier noe om årsaken til at ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn.
1 Mosebok 21:9-10
Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet, og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak.
Sara så at Hagars sønn Ismael spottet. Selv om Gud ikke lar seg spotte et det et vers som forklarer hvorfor Ismael ble kastet ut av Abrahams hus, og ikke lengre var hans sønn. Dette skjedde ifølge historien når Isak ble selvstendig ved at han ble avvendt fra morsmelk. Dette bildet bruker også Paulus i ett av sine brev.
1 Korinter 3:2
Melk ga jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det.
Det at Isak ble avvent fra morsmelk var et bilde på at han var blitt selvstendig i sin tro.
Noah og hans samtid hadde ikke fått befalingen om å følge Herrens vei og gjøre rettferd og rett, men de hadde kunnskap om rett og galt. Det var deres ondskap, umoral og ulydighet Gud reagerte på, ikke at de ikke fulgte hans vei.
1 Mosebok 6:5
Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang.
De hadde ikke syndet mot Gud, men mot det Paulus kaller "naturen". De syndet mot seg selv.
Romerne 2:14
For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byr, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov.
Dette er gjerninger som Jesus skal gjengjelde når han kommer tilbake, men det er ikke nødvendigvis gjerninger som fører til fortapelse (Se: Den straffen de skal lide).
Matteus 16:27
For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Dommen over mennesker før Noas tid var grusom. Alle ble utslettet, tatt i varetekt. Men det var ulydigheten Gud reagerte på, ikke synden ved å ikke tro. Noah ble spart fordi han var rettferdig og hverken syndet mot seg selv eller Gud.
1 Mosebok 6:8-9
Men Noah fant nåde for Herrens øyne. Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.
Det samme kan du ikke si om folkene i Sodoma og Gomorra. Det er opplagt at det ikke var kvinner eller barn som voldtok andre menn, likevel ble ingen funnet rettferdig. Her fant Gud ingen rettferdige, det vil si de som er blitt gjort rettferdig ved å tro på Gud, noe som nå var blitt ett krav. Ingen av de voksne, unntatt Lot, trodde Gud. Resten var ugudelige. Det er et bilde på hva som skal skje på dommens dag.
2 Peter 2:6
Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.
Disse ble dømt til undergang, og som det ser ut til, styrtet ned i avgrunnens mørke sammen med englene som hadde syndet og menneskene fra den gamle verden. Avgrunnens mørke må være det Jesus kaller dødsriket.
2 Peter 2:4-6, 32. aggelos
For Gud sparte ikke de englene [budbærerne] som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen. Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vann-flommen over de ugudeliges verden. Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.
Hvilke engler (budbærerer) og hvilke synder er det snakk om for disse?
1 Mosebok 6:1-2
Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner, hvem de hadde lyst til.
Det som her blir kalt "Guds sønner" må være det samme som Peter kaller budbærere (engler). Andre referanser til engler som synder er det vanskelig å finne. Disse kunne stige opp og ned fra himmelen. De tok seg koner etter hvem de hadde lyst til. Dette var før MeToo og andre religioner der muntlig samtykke ikke er nødvendig.
1 Mosebok 28:12, 4397. malak
Da hadde han [Jakob] en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler [budbærere] steg opp og steg ned på den.
Senere i 1 Mosebok 6 ser vi at Guds sønner hadde sex med menneskenes døtre, noe som jo antyder at de ikke var jordiske budbærere. Det var kanskje dette som var synd i tillegg til det umoralske, mot kunnskapen om godt og ondt, ved å ikke innhente eksplisitt samtykke.
1 Mosebok 6:4, 5303. Nephilim, 8034. shem
Kjempene var på jorden i de dager. Og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne.
Her ser vi også noe som kalles kjempene, som er forklart med at de var navngjetne. Falske budbærere som leser dette, eller får det opplest, vil kanskje hevde at det på Adams tid gikk forvokste mennesker på jorden og at Adam kanskje var en slik gigant.
Hva er så denne varetekten, den som holder englene (budbærerne) som har syndet i lenker inntil dommens dag; og som Peter nevner i 2 Peter 2?
2 Peter 2:9
Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag
Jesus har en lignelse der han snakker om dødsriket i Lukas 16:19-31. Dette er en lignelse om skjebnen til en rik og en fattig mann.
Lukas 16:22-23
Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
I dødsriket, mens vi venter på dommens dag, vil vi også bli straffet. I lignelsen til Jesus ser det ut til at den rike mannen blir straffet for livet han levde på bekostning av andre.
Lukas 16:25
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines.
Vi vet fra det Peter sier, at vi ikke vil ha kropper i det han kaller varetekt, så det er ikke dødsriket Jesus snakker om, men en lignelse om dødsriket. Men dødsriket er ikke bare en varetekt, men også trøst og gjenoppretting.
1 Peter 3:19, 2784. kérussó
I denne [i ånden] gikk han også bort og prekte [preke/kunngjøre] for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann
Her ser vi at Jesus også prekte eller kunngjorde noe for åndene som var i varetekt, i de tre dagene fra korsfestelsen til oppstandelsen. Siden Peter snakker om at dette er en varetekt i påvente av dommens dag, kan det se ut som om dette ikke var en ny sjanse til å omvende seg. Det toget er nok gått når du oppgir din ånd. Da er sjelene alt skilt med en kløft mellom seg.
Lukas 16:26
Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.
Det er på Arbrahams og Isaks side av svelget du vil ønske å være.
Se: Den straffen de skal lide.
Se også: Velsignelse, Guds vilje.