Evangeliet handler om det evige liv, men snakker også om helvete (geenna) og fortapelse (olethros).
2Tess 1:9
Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet [...]
Straffen eller rettferdigheten (diké) ugudelige må betale for å ikke tro på Gud og følge Jesus er fortapelse. Fortapelse kan bety død eller ødeleggelse, men også som vi ser her å være borte fra Gud. Dette er en (rettferdig) hevn (ekdikésis) for å ikke kjenne Gud og følge Jesu lære. Som det står i forrige avsnitt:
2Tess 1:8
[...] hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.
Men hvordan kan denne hevnen være rettferdig? Hvordan kan det være rettferdig å bli straffet for å ikke tro at Gud eksisterer og dermed ikke kjenne han?
For det første er tro, i bibelen, full visshet. Her er det ikke snakk om at man går fortapt fordi man ikke viste. Tro er ikke noe vi kan tvinge oss til, men noe som kommer når vi søker kunnskap.
Heb 11:1
Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.
Når vi tror på Jesus skal vi ikke går fortapt, dvs. dø eller ødelegges; men ha evig liv.
Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Her ser vi at fortapelse omtales som det motsatte av å ha evig liv. Fortapelsen dreier seg derfor ikke om evig pine som noen hevder. Men hvor kommer dette fra, det med evig pine og det å brenne i helvete? La oss først se på hva Jesus sier om det som skjer når han kommer tilbake for å skille de rettferdige fra de som er forbannet (Matt 25:31-46).
Matt 25:46
Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Ordet som her er oversatt med ordet pine (kolasis) er bare brukt to ganger i bibelen men kan bety refsing, korrigering, straff. De fleste andre oversettelser bruker ordet straff isteden for pine. Denne evige straffen er en motsats til evig liv og må være straffen som er nevnt i 2Tess 1:9, det vil si evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet.
Døperen Johannes sier følgende til folk han døper:
Matt 3:10, Lukas 3:9
Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
Senere sier Døperen Johannes dette:
Luk 3:17
Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.
Det handler altså om å skille det gode fra det onde, klinten fra hveten, og tilintetgjøre det onde. Agnene skal ikke bare brenne. De skal brennes helt opp (katakaió). Jesus sier noe av det samme i sine lignelser om Guds rike, blant annet i lignelsen om det sanne vintreet.
Joh 15:1-3
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.
Her snakkes det om at Gud renser vintreet. Det er viktig å merke seg at det er Gud som renser, ikke mennesker.
Joh 15:6
Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
Dette er en lignelse om de som kjenner Jesus, de som allerede er blitt renset, men som av en eller annen grunn forlater troen. Det forkastes og ender opp i fortapelse.
I en annen lignelse, lignelsen om ugresset i hveten, forklarer Jesus hvorfor det ikke er mennesker som skal skille gode mennesker fra onde.
Matt 13:27-30
Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? 28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? 29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. 30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.
Hvis kristne tjenere skal forsøke å gjøre seg til doms over gode og onde mennesker, vil de komme i skade for også å dømme gode. Dommen holder husbonden Jesus selv ved hjelp av sine høstfolk, som er hans engler.
Matt 16:27
For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Som du ser snakkes det igjen om ild, og om å brenne det som ikke hører til hveten. I Lukas 3:17 ble det også sagt at restene skal brenne opp med uslokkelig ild. Dette får oss til å tenke på det som blir sagt om helvete.
Hva sier så bibelen om helvete? La oss starte med det som Jesus sier i Matteus evangeliet:
Matt 5:22
Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.
Her sier Jesus at dersom du behandler din bror urettferdig gjør du deg skyldig til helvetes ild. Ordene som her er oversatt med helvetsild er helvete (geenna) og ild (pur/pyros).
Gehenna (geenna) var en dal vest og sør for Jerusalem, Hinnoms dal på hebraisk. Denne dalen hadde blitt brukt til menneskeofring av barn og ble ett symbol på grusom død. Her ofret foreldre sine sønner og døtre ved å brenne dem med ild (Jer 7:31). Gehenna eller helvete brukes som bilde på stedet hvor ugudelige blir straffet for sine overtredelser.
Hva har vi å frykte? Hva er straffen som venter for dem som ikke følger Jesu lære?
Matt 10:28
Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!
Straffen er altså å få både sjel og legeme ødelagt (apollumi). Apollumi kan også oversettes som fullstendig ødelagt eller fullstendig fortapt. Det er altså ikke snakk om en evig pine, selv om noen har fått det inntrykket.
Mark 9:47-48
Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, 48 hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.
Dette beskriver helvete og to måter mennesker blir ødelagt. Legemet blir ødelagt ved at det råtner og blir fortært av orm og mark. Sjelen blir ødelagt ved hjelp av ild. At ormen aldri dør og ilden ikke slokner, forteller oss at dette er en endelig straff og at det ikke er noen vei tilbake. I Johannes åpenbaring beskrives dette som den annen død og helvete som ildsjøen. Straffen er altså død og ikke evig pine.
Åp 21:8
[...] - deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.
Så hvor kommer ideen om tortur fra? Er dette noe mennesker som ikke kjenner Gud risikerer?
I Johannes åpenbaring ser vi at noe som blir kalt dyret og en som blir kalt den falske profeten blir kastet levende i ildsjøen, en sjø som brenner med ild og svovel som en vulkan. De kastes der levende, noe som kan minne om tortur.
Åp 19:20
Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegnene hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
Disse er ikke uvitende om Gud, men forfører mennesker bort fra Gud. Disse ser ut til å få en strengere straff enn de som ikke har kommet til tro. Leser vi videre i Johannes åpenbaring ser vi at disse får en dyster skjebne. Det står ingenting her om hva som skjer med dem som er blitt forført.
Åp 20:10
Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.
Her ser vi at de som forfører mennesker, får en strengere straff enn andre. Når det gjelder djevelen, dyret og den falske profeten skal de pines i all evighet. Denne gangen brukes ett annet ord for pine enn det vi så tidligere. Ordet som denne gangen oversettes med ordet pine (basanizó) betyr på norsk tortur, og ikke straff eller pine som vi så tidligere.
Andre som også som kommer til å bli torturert (basanizó) er mennesker og andre som helt mot slutten, etter at dommedag er forkynt, tilbyr dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller hånd, etter at de har blitt advart av engler. De skal pines (tortureres) med ild og svovel, men heller ikke disse til evig tid.
Åp 14:9-10
En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, 10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne.
Men hva med oss andre, får ikke vi straff? Går vi tilbake til Matteus 16 ser vi at menneskesønnen skal gi oss igjen etter vår gjerning.
Matt 16:27
For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Alle skal altså få igjen etter sin gjerning, men noen ender i fortapelse. Det er fra fortapelse vi er frelst, ikke fra gjerninger vi måtte gjøre. At også kristne blir dømt for sine gjerninger ser vi i 2. korinterbrev.
2Kor 5:10
For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.
Vi er tilgitt vår synd mot Gud, men ikke våre gode og onde gjerninger mot mennesker. I Matteus 25 står følgende:
Matt 25:32-33
Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
Etter at Jesus har skilt har skilt menneskene fra hverandre i to deler sier han til den ene delen:
Matt 25:34
Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
Til den andre delen sier han:
Matt 25:41
Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans.
De på den ene siden arver guds rike, og de på den andre siden ender opp i evig straff eller fortapelse, se 2Tess 1:9. De ender ikke opp i evig turtur eller pine slik som djevelen (og hans engler), dyret og den falske profeten (Åp 20:10). Om de fordømte blir gjengjeldt sin gjerning før den evige fortapelsen er ikke nevnt her. De som er velsignet blir også gjengjeldt for sine gjerninger, men slipper fortapelse.
Se også: Evig liv.
Kilde: Gehenna.