Johannes evangelium starter med ordene "I begynnelsen var ordet". Disse ordene står i Johannes 1:1-18, som er en poetisk innledning til Johannes evangelium; og er en klar referanse til begynnelsen av 1. Mosebok.
Før vi ser på Johannes 1:1-18, la oss starte med å se på begynnelsen av 1. Mosebok.
1Mos 1:1-3
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. 3 Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
Som du ser nevner første mosebok Gud og Guds ånd (Den hellige ånd), men den nevner ikke Jesus med et ord. Hvordan kan en så viktig detalj, som har vært Guds plan helt fra begynnelsen av, være utelatt? Dette gir innledningen til Johannes evangelium et svar på.
Johannes 1:1-18 er en poetisk innledning som er vanskelig å forstå, så la oss ta det trinn for trinn.
Joh 1:1
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Johannes innleder med å slå fast at Ordet var der fra begynnelsen og at Ordet var hos Gud. To separate entiteter. Fra 1. Mosebok vet vi at Guds ånd var der, i tillegg til Gud. Så fra det vi vet, må denne entiteten være Guds ånd.
Videre står det at denne entiteten, eller Ordet, er Gud. Hva er det som kan være Gud, samtidig som det er en separat entitet?
Bibelen snakker om at mennesker består av ånd, sjel og kropp; se 1Tess 5:23. Når noen snakker om min eller din ånd, vil få benekte at denne ånden er meg eller deg. På samme måte er det med Guds ånd. Guds ånd er Gud, og i dette tilfellet Ordet.
At Guds ånd er det samme som Den hellige ånd ser vi i Efeserne:
Ef 4:30
Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.
La oss gå videre å se hvordan Jesus kommer inn i bildet.
Joh 1:2-3
Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
Her dukker det opp en ny entitet, som også i begynnelsen var hos Gud, og som er avgjørende for at Gud skapte verden. Dette kan ikke være annet en Jesus, for uten Guds plan om å frelse menneskene, ville han heller ikke skapt dem. Det ville vært ondskap.
Joh 1:4
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Det er her ikke snakk om Jesus i fysisk forstand, men Jesu ånd. I Jesu ånd var det liv, og livet var menneskenes lys. Menneskenes lys er en referanse til Jesus. Det er altså to ting her som peker på Jesus. Det første er at sa Jesus sa han var lys for mennesker som fulgte han.
Joh 8:12
Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Det andre er at Jesus er den, bortsett fra Gud, vi vet kan holde liv. Vi vet at Jesus ånd kan ha liv i seg.
Joh 5:26
For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.
Til nå (Joh 1:1-4) har Johannes ikke bare beskrevet Gud og Jesus, men hele treenigheten. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Det gir også svar på hvem Gud snakker til når han i 1. Mosebok sier følgende:
1Mos 1:26
Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. [...]
Innledningen fortsetter slik:
Joh 1:5
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
Ondskapen brer om seg, men enda befinner Jesus seg i himmelen, og er ikke kommet til jorden for å frelse menneskene. Før det skjer må forholdene legges til rette. Den som får denne oppgaven er døperen Johannes:
Joh 1:6-8
En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Her understrekes det at Johannes ikke var lyset, selv om han kom i forkant av Jesus. Det sanne lysest var Jesus. Og han var iferd med å bli kjent for verden.
Joh 1:9
Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
På Johannes tid var Jesus allerede født, men enda ikke blitt kjent.
Joh 1:10-11
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
På ny snakkes det i innledningen om Jesus. Denne gangen den fysiske Jesu, og ikke Jesu ånd. Han er nå kommet til jorden for å frelse menneskene. Men når Jesus var kommet til Jorden ville ikke øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde; hans egne, anerkjenne Jesus som Messias.
Joh 1:12-13
Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Her snakker Johannes om kristne, eller Guds barn. For å bli Guds barn, må du fødes på ny.
Joh 3:5
Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
Når du er født på ny er du Guds barn. Dette skjer ved at du mottar Den hellige ånd ved hjelp av Jesus.
I Johannes 1:10 var Jesus kommet til jorden. I Johannes 1:14 er det tid for å sende også Den hellige ånd til jorden.
Joh 1:14
Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. [...]
Men kan Gud med Den hellige ånd bli kjød og ta bolig i oss og i Jesus legemlig? Ja!
Kol 2:9
For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.
Legg merke til at ordet som her er oversatt med "i" (ἐν) også kan oversettes med "iblant", som vi skal se senere.
Den hellige ånd, eller Ordet, kan ta bolig iblant oss på to måter. Den ene måten var da Den hellige ånd tok bolig i Jesus som gikk iblant oss og som da kunne tale Guds ord.
Matt 3:16
Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.
Den andre måten er at Den hellige ånd tar bolig i oss. Ordet for "iblant" (Joh 1:14) i den greske grunnteksten (ἐν) kan også oversettes med ordet "i".
Vi får Den hellige ånd når vi fødes på ny, som i det gamle testamentet forklares ved at vi blir gitt et nytt hjerte av kjøtt.
Esek 36:26
Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
Den nye ånden vi får er den samme ånden som er omtalt i Efeserne 6 og som her kalles Guds ord.
Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Når Den hellige ånd har tatt bolig kan vi se Jesu herlighet. Denne herligheten som er full av nåde og sannhet og som Jesus har fra sin far.
Joh 1:14
[...] Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Jesus har nå fått Den hellige ånd. La oss se hva som skjer videre i Johannes innledning til sitt evangelium.
Joh 1:15
Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg.
Døperen Johannes vitner om Jesus etter at Jesus er døpt. Når evangelisten Johannes er kommet så langt i historien, går han over til å avslutte sin poetiske innledning. Her nevner han på ny treenigheten.
Joh 1:16-17
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Johannes skriver her at Jesu ånd har gitt oss alle nåde over nåde. Nåden og sannheten (Den hellige ånd) kom når vi tok imot Jesus.
Joh 16:13
Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
Johannes avslutter så hele innledningen med å si noe om Gud, det siste elementet i treenigheten.
Joh 1:18
Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.
Ingen har sett Gud, men Jesus har forklart hva og hvem Gud er.
Se: Det evige liv ble åpenbart, Gud bor i oss.
Se også: Treenighet.