I Romerne 1:23-24 står det:
Rom 1:23-24
"Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom."
Her ser vi at Paulus sier at Gud som en konsekvens av at menneskene drev avgudsdyrkelse, overga menneskene til deres hjertes lyster. Å bli overlatt til hjertenes lyster blir her framstilt som en "straff" for å synde mot Gud; for hjertes lyster inneholdt også lyster til urenhet, vanære og skamfulle lidenskaper. Det skamfulle var nødvendigvis ikke synd i seg selv, men noe som samfunnet rundt anså som skamfullt eller vanære.
En profeti i Jesaja omtaler avgudsdyrkelse og konsekvensen av dette.
Jes 45:16
De blir alle sammen til spott og skam. De går alle sammen bort med vanære, de som skjærer ut avgudsbilder.
Avgudsdyrkerne dør på grunn av synden ved å skjære ut avgudsbilder, ikke på grunn av spott, skam eller vanære. Gud leder ikke mennesker til nye synder. Skam, vanære og urenhet skyldes at Gud overlater deg til deg selv.
Paulus gjentar oppfatningen om at gud overlater mennesker til skam og vanære på grunn av synd i Romerne 1:25-26:
Rom 1:25-26
"De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. [...]"
Denne gjentagelsen gjør det tydeligere at den første delen omtaler synd, og den andre delen konsekvensene av denne synden. Det var her på grunn av synd Gud overgav menneskene til "skammelige lidenskaper". De skammelige lidenskapene var ikke synd i seg selv, men "skammelige" sett fra et menneskelig perspektiv, et perspektiv som kan være kulturelt betinget og skille seg fra kultur til kultur.
Man dør på grunn av synd, ikke fordi man vanærer sine legemer overfor hverandre. Vanære og skam er en menneskelig følelse som reguleres av kultur. Vanære er noe Gud ikke beskytter oss mot på grunn av vår synd.
La oss nå se på hele verset i Romerne 1:26:
Rom 1:26
"Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen."
Her kan det se ut som om Paulus snakker om lesbiske kvinner, men det gjør han nødvendigvis ikke. Det er ikke uvanlig at noen få prosenter av dyr har sex med samme kjønn, akkurat som mennesker. Det som er unaturlig, og mot naturen, kan være at noen fra en art har kjønnslig omgang med noen fra en annen art.
3Mos 19:19
Dere skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe pare seg med hverandre. Du skal ikke så to slags utsæd på din mark. Det skal ikke komme på deg klær som er vevd av to slags garn.
Gammeltestamentet kan gi oss en ledesnor. Her sies det ikke at kvinner ikke kan ligge med kvinner, men i 3. Mosebok 18:23 sies det at kvinner ikke skal la noe dyr ha kjønnslig omgang med seg. Det var nok det Paulus snakket om:
3Mos 18:23
"Du skal ikke ha kjønnslig omgang med noe dyr, for da blir du uren. Heller ikke skal en kvinne la noe dyr ha kjønnslig omgang med seg, det er skamløs ferd."
Heller ikke i denne konteksten er dette synd, men skamløst. Også i våre dager, i vår tid, vil en mann eller kvinne som har sex med dyr, være skamløse. Det er også ulovlig, og kristne skal følge lover som gjelder.
Selv om Paulus her virkelig snakker om lesbiske kvinner, er det ikke synd han snakker om; men konsekvensen av synd; som er at Gud overlater kvinnene til noe som er skammelig. At noe er skammelig er ikke det samme som at noe er syndig. Skam er noe som endrer seg fra kultur til kultur; mens synd er noe som strider mot Guds lov, og dermed er absolutt.
Guds lov gjennom Moses var firkantet, bokstavelig og uten unntak. En lov som ifølge Gud selv er umulig å holde.
Esek 20:25
Derfor ga jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
Etter Jesu død på korset får vi hjelp fra vårt hjerte, Den hellige ånd og eller Jesu ord til å skille godt fra ondt, og på den måten gjøre det som behager Gud. Vi har fått en moral vi i fellesskap kan lage lover med.
Tilbake til et annet vers i Romerne, Romerne 1:27. Her ser vi at mennene etter å ha blitt overgitt av Gud til skammelige lidenskaper i likhet med kvinner, brenner i sitt begjær etter hverandre:
Rom 1:27
"På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse."
At menn ble overgitt av Gud til "skammelige lidenskaper", endte i skammelig utukt med menn. Det å si at utukten var skammelig, understreker etter min mening at vi her snakker om menneskelig moral; og at straffen de fikk på egen kropp ikke nødvendigvis var sykdom, men en straff utført av datidens rettsystem og Moseloven. Forvillelsen dreide seg om synden som kom av avgudsdyrkelsen. Et eksempel på straff for skammelig utukt er det som skjedde i Sodoma, se Sodoma og homofili.
Hva som er utukt eller ikke, særlig skammelig utukt, vil variere fra sted til sted, og kultur til kultur. Og om man er underlagt den gamle eller nye pakt. Dagens moral i Norge ser ikke på homofilt kjønnsliv, i seg selv, som utukt eller umoral; og Paulus ville kanskje uttrykt seg litt annerledes om han levde i dagens Norge. Voldtekt av menn, slik som i Sodoma, er utukt som er absolutt ikke varierer fra sted til sted, eller fra kultur til kultur.
La oss også se på hvordan ordet "skammelig" er brukt ett annet sted i bibelen.
1Pet 4:3
For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse.
Her ser vi at Paulus indirekte snakker om to typer avgudsdyrkelse.
Vi må anta at overfor Gud er all avgudsdyrkelse synd, men slik Paulus formulerer seg finnes det to typer avgudsdyrkelse: en vanlig avgudsdyrkelse og en avgudsdyrkelse som er skammelig. Siden all avgudsdyrkelse er synd, må den skammelige avgudsdyrkelse være avgudsdyrkelse som er skammelig selv for hedninger.
At Paulus var opptatt av hva som var skammelig for hedningene ser vi i Paulus 1. brev til korinterne:
1Kor 5:1
I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
Av dette ser vi at ordet skammelig kan bli brukt om hva som er skammelig også for det sivile sekulære samfunnet, uten nødvendigvis å være synd overfor Gud. Heller ikke all hor er synd, slik som hor mellom to trofaste partnere.
1Kor 7:2
Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
Se: Rom for ulikheter, Slik som en ligger med en kvinne.
Se også: Homofili.