Det er ingen ting du kan gjøre for å bli frelst. Det er ingen handlinger eller gjerninger som fører til frelse. Frelse er en gave fra Gud:
Ef 2:8-9
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
For å bli frelst må du tro, men også bekjenne at Jesus for deg er Herre.
Rom 10:9
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.
Hva betyr dette? Betyr det at kristne skal sitte uvirksomme? Nei. Gud vil at kristne skal være produktive og bære frukt. Som brevet til Titus sier:
Tit 3:14
Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt.
Slik man kan tolke Jesu egne lignelser, er dette noe som skjer av seg selv når du tror. Det er umulig å være kristen uten å bære frukt:
Joh 15:1-2
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
Her kan det virke som om også kristne kan gå fortapt, fordi de ikke bærer frukt. Men se på neste vers:
Joh 15:3
Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.
Kristne er alt rene, og er alt renset, og det å være kristen bærer frukt. Om du bærer mye eller lite frukt, er ikke det viktigste. Det som er viktig er at du ved å være kristen bærer frukt.
Når vi blir kristne, blir vi skapt på ny i Jesus. I Efeserne 2:10 står det vi, kristne, er skapt til å gjøre gode gjerninger. Gode gjerninger som på forhånd er gjort klar og ligger og venter på oss:
Ef 2:10
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Dette er ikke gjerninger vi har tenkt ut selv, men gjerninger vi gjør for Gud. Når vi er kristne ønsker vi, etterhvert som ting blir åpenbart, å gjøre ting for Gud. Ikke av frykt for Gud, som i Gudsfrykt, men av ærbødighet og takknemlighet til Gud; og som en måte å indirekte hedre Gud på.
Etterhvert som vi blir kjent med Gud, blir vi mer og mer fortrolig med hva vi selv og Gud ønsker av oss.
Se: Gud skiller godt fra ondt.
Se også: Guds vilje, Gode gjerninger.