De ti bud finner vi i 2. Mosebok 20:1-17 og gjentatt og presisert i 5. Mosebok 5:4-21.
I Norsk bibel (NB 88-07) ser vi noe interessant. I denne og mange andre utenlandske bibeloversettelser mangler vers 5 i 2. Mosebok (vers 4 er fjernet og vers 5 er gitt nummeret 4).
Verset som er borte handler om å lage seg bilder og skulpturer av naturlige ting. Dette ser ut til å være fjernet for å ikke skape bekymring for de som går i rikt utsmykkede kirker.
Av sammenhengen går det fram at det er bilder og skulpturer til avgudsdyrkelse som Moseloven ville forby. Verset eksisterer i grunntekstene, så det er ikke her problemet ligger. Du finner samme vers i 5. Mosebok 5.8 hvis du vil lese hva vi ikke må kopiere for å tilbe.
De ti bud er basert på to viktige prinsipper som Jesus, som fulgte Moseloven før han ble korsfestet, fremhever og som danner grunnlaget for Moseloven og lovene til profetene som kom etter.
Se: En ny lov?
Matteus 22:36-40 (NB)
Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38Dette er det største og første budet. 39Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40På disse to budene hviler hele loven og profetene.
Dette er loven til Guds utvalgte folk, grunnloven om du vil. Første bud sier:
2 Mosebok 20:3 (NB), 5 Mosebok 5:7 (NB)
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Da må vi spørre oss. Hvilke andre guder er det snakk om? Er det ikke bare én Gud? Er dette bare snakk om avguder?
I Jødenes bønn eller trosbekjennelse, Shema, som vi finner i et utdrag fra 5. Mosebok som sier:
5 Mosebok 6:4 (NB)
Hør, Israel! Herren [Javhe] er vår Gud, Herren er én.
Se: Det er bare én Gud.
Gud er én, så hvor kommer de andre gudene fra?
Men først, hvorfor er dette viktig? Kan vi ikke gjøre som Paulus og bare blankt avfeie alle avguder? De er jo ikke virkelig likevel.
1 Korinter 8:4 (NB)
Når det gjelder dette å ete kjøtt fra avgudsofrene, så vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.
Men har vi ikke Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den hellige ånd? Det må da være slik, når Tomas møter Jesus etter korsfestelsen og utbryter:
Johannes 20:28 (NB)
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Sier Tomas at Jesus er Gud, eller er dette bare et gledesutbrudd og en vanlig måte å uttrykke seg på hebraisk og gresk, slik det er på norsk? Jesus var jo tross alt en utsending av Gud, sin Far; og Gud var en ærbødig tittel på konger og andre høyere embedsmenn.
2316. theos; DeepL Translator
"Θεός" [Gud] brukes om alt som på noen måte kan sammenlignes med Gud eller ligner ham: I hebraisk forstand tilsvarer det Guds representant eller stedfortreder, om embetsmenn og dommere, [...].
Paulus sier det slik:
1 Korinter 8:5-6 (NB)
For om det er såkalte guder, enten det nå er i himmelen eller på jorden - slik sett er det jo mange guder og mange herrer - 6så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.
Salme 45, var en brudesalme for Salomo da han giftet seg med prinsessen av Tyrus, Tyrus' datter, se vers 13 i salme 45.
Salmene 45:13 (NB)
Og Tyrus’ datter søker din gunst med gaver - de rike blant folket.
Selv om denne salmen også inneholder elementer av profeti, omtales kong Salomo som Gud; av Gud.
Salmene 45:7-8 (NB)
Din trone [kongetrone], Gud [Salomo], står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. 8Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud [Salomo], har din Gud [Javhe] salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Paulus bruker disse versene til også å hylle Jesus som konge ved hjelp av Guds egne ord, opprinnelig skrevet av salmeforfatteren.
Hebreerne 1:8-9 (NB)
Men om Sønnen sier han [Javhe]: Din trone, Gud [Jesus], står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. 9Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud [Jesus], har din Gud [Javhe] salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Hvis vi går tilbake til Johannes 20:28 der Tomas utbryter "Min Herre og min Gud" og leser verset etter, ser vi at Jesus ikke reagerer på å bli kalt Gud.
Johannes 20:29 (NB)
Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.
Men hvordan kan en konge omtales som Gud, og hvordan kan Jesus omtales som Gud; uten å være Gud? Hvordan kan Guds representanter som embedsmenn og dommere omtales som Gud, uten å være Gud? Svaret gir Jesus selv.
Johannes 10:34-36 (NB)
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? 35Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig - 36hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?
Her sier, for det første Jesus at han har sagt om seg selv at han er Guds sønn, ikke Faderen eller Fars sønn, men Guds sønn. Han selv er derfor ikke Gud med stor G. Så refererer han også til salme 82 og sier at Gud sier, "Jeg har sagt: Dere er guder" om de konger og dommere Guds ord kom til.
Salmene 82:1-8 (NB)
En salme av Asaf. Gud [Javhe] står i Guds menighet, midt iblant guder [dommere og ledere] holder han dom: 2Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. 3Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! 4Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! 5De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler. 6Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner [Guds sønner]. 7Men sannelig, som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. 8Reis deg, Gud [dommer eller leder]! Hold dom over jorden! For alle hedningene er din eiendom.
Vi vet at Guds ord kom til kong Salomo, kong David, dommere og profeter. Men Jesus er et unntak, han er Ordet. Ikke sant?
I katolsk teologi er dette sant, men hva står det i bibelen? Paulus sier i Efeserne nøyaktig hva og hvem Guds ord, Ordet, er.
Efeserne 6:17 (NB)
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Det er Den hellige ånd som er Ordet, Guds ord. Og det var ikke før Jesus ble døpt av Døperen Johannes, at Jesus fikk Guds ord, og dermed kunne gis tittelen gud eller guddommelig. Han hadde fra før uttømt seg (Fil 2:7) for å bli regnet som menneske og likemann.
Lukas 3:21-22 (NB)
Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. 22Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.
Der like før Jesus blir tatt med ut i ødemarken og begynner sin tjeneste, får Jesus Ordet, Den hellige ånd.
Det er ikke bare Paulus som i Efeserne 6:17 tror at Den hellige ånd er Ordet. Det gjorde også Jesu bror, Jakob. I sitt angivelige evangelium om Jesu barndom, Jakobs barndomsevangelium, skriver Jesu bror i kapittel 11:
Jakobs barndomsevangelium, kapittel 11; DeepL Translator
(2) Og se! En Herrens engel sto foran henne og sa: "Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Herren, altets [den allmektige] Herre. Du skal bli gravid ved Guds ord."
Fra de kanoniserte tekster vet vi at denne unnfangelsen skjedde ved Den hellige ånd. Selv om denne teksten nok er skrevet av en annen en Jesu bror; viser den at også andre kristne, bortsett fra Paulus, trodde Ordet var Den hellige ånd og ikke Jesus. Manuskriptene vi har er fra ca. 145–150 e.Kr.
Jakob 2:19 (NB)
Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det - og skjelver.
Selv om treenigheten ikke er nevnt i bibelen arbeider Faderen, Sønnen og Den hellige ånd sammen som én enhet.
1 Korinter 12:4-6 (NB)
Det er forskjell på nådegaver, men Ånden [Den hellige ånd] er den samme. 5Det er forskjell på tjenester, men Herren [Jesus] er den samme. 6Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud [Faderen/Javhe] er den samme, han som virker alt i alle.
Det er troen på dette som forener oss som kristne.
Den apostoliske trosbekjennelsen
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn [katolsk] kirke [menighet],
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
Se: I begynnelsen var ordet, Det evige liv ble åpenbart.
Se også: Abrahams velsignelse.